Svar (i listeform)
Nedenfor finner du listen over spørsmål med svar. Denne vil bli oppdatert fortløpende etter hvert som svarene kommer inn fra de ulike partiene.
For å se listen med formatering klikker du her.
Listen nedenfor inneholder kort info om hvert enkelt tema. Ønsker du å lese gjennom spørsmålene uten svar og med mer informasjon om hvert tema finner du disse her.
Merk: Arbeiderpartiet har ikke svart direkte på spørsmålene, men har uttalt seg om hvert enkelt tema. Selv om det kan oppfattes som urettferdig ovenfor de andre partiene har vi besluttet å publisere svaret. Vi har da plassert svarene ved spørsmålene etter beste evne.
Høyre har svart kun med en generell uttalelse. Vi har valgt også i Høyres tilfelle å publisere uttalelsen. Siden uttalelsen ikke kan kobles mot noen spesifikke spørsmål, har vi lagt uttalelsen på en egen side og lenket til den i hvert spørsmål.
Spørreundersøkelse
Mens du leser svarene kan du også vurdere dem. Vi har laget en spørreundersøkelse som lar deg vurdere partienes svar på de respektive temaene fortløpende. Vi håper du har anledning å svare og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Det er ikke nødvendig å vurdere alle partiene på alle spørsmålene. Resultatet publiseres snart.
Undersøkelsen finner du her. (åpnes i nytt vindu)
Hvem svarer for de ulike partiene?
Foreløpig har følgende personer svart på vegne av partiene:
 |
Fremskrittspartiet:
Ulf Erik Knudsen |
 |
Sosialistisk Venstreparti (SV):
Jørund Leknes |
 |
Arbeiderpartiet (AP):
Truls Wickholm |
 |
Senterpartiet (SP):
Trond Lode |
 |
Kristelig Folkeparti (KrF):
Geir Arne Servan |
 |
Venstre (V):
Trine Skei Grande |
 |
Høyre (H):
Birgitte Jordahl Lisland |
 |
Norges Kommunistiske Parti (NKP):
Jørgen Hovde |
 |
Rødt (R):
Elin Volder Rutle |
 |
Miljøpartiet De Grønne (MDG):
Hanna Elise Marcussen |
Datalagringsdirektivet
Datalagringsdirektivet innebærer at all informasjon om telekommunikasjon skal loggføres og lagres av teleleverandører i mellom seks måneder og to år. Det omfatter alle telefonsamtaler, bruk av mobiltelefon, e-post, SMS og når du er på nettet (og med hvilken IP-adresse). Informasjonen skal brukes til å etterforske lovbrudd. Det er kun trafikkdataene og ikke selve innholdet som skal lagres.
- Bør Norge bruke reservasjonsretten for å avvise Datalagringsdirektivet (ja/nei)?
FrP: Ja. FrP er mot innføring av datalagringsdirektivet, da dette vil innebære en unødvendig krenking av personvernet. Vi mener at dagens lagring av data er tilstrekkelig til etterforskning av kriminalitet.SV: Ja! SV har programfestet at Norge skal si nei til Datalagringsdirektivet. Vi mener innføring av direktivet vil svekke personvernet i Norge.(Red. Anm.: AP svarer ikke på det konkrete spørsmålet. Vi har likevel valgt å publisere svaret.)
AP: Arbeiderpartiet har vært opptatt av å intensivere kampen mot organisert kriminalitet, og muligheten for innsyn har i blant annet NOKAS-saken og Baneheia-saken – vært avgjørende for å løse sakene.
Datalagring er ikke noe nytt. Det som eventuelt blir nytt er at tilbyderne får en selvstendig plikt til å lagre av hensyn til kriminalitetsbekjempelse. I dag lagrer tilbydernes av hensyn til egen forretningsvirksomhet. Også i dag har tilbyderne imidlertid en plikt til å legge til rette for politiets tilgang til data og politiet har på sin side allerede hjemler i straffeprosessloven for å be om innsyn, men politiets bruk er altså ikke formålet med lagringen. Innføringen av en selvstendig lagringsplikt vil derfor på mange måter klargjøre det som allerede er dagens realiteter og således gi større forutsigbarhet for den enkeltes personvern enn slik reguleringen er i dag. I offentligheten har det vært reist spørsmål om blant annet våre bevegelsesmønstre på Internett skal lagres – det vil si hvilke nettsider vi har vært inne på. Denne typen data er ikke omfattet av lagringsplikten etter direktivet. Politiets rett til innsyn (etter straffeprosessloven) utvides ikke med direktivet. Politiets tilgang forutsetter at det først foreligger mistanke om en straffbar handling. Personvernet vil bli ivaretatt gjennom de krav til informasjonssikkerhet som skal gjelde for lagringen. Post- og teletilsynet og Datatilsynet vil ha ansvaret for å føre tilsyn med at lagringen skjer i samsvar med regelverket. Samtidig vil politiets uthenting av informasjon være strengt lovregulert. De mistenkte vil være beskyttet av de rettssikkerhetsgarantier som følger av straffeprosessloven.
Saken om EUs datalagringsdirektiv er ikke ferdigbehandlet i regjeringen enda. Alle innspill vil bli vurdert nøye, før beslutning om saken fattes.
SP: Ja.5. august 2009 sa sentralstyremøtet i Senterpartiet dette:
Senterpartiet vil føre en aktiv Europapolitikk og hegne om den norske selvråderetten. Da EØS-avtalen ble inngått i 1993, ble det fra tilhengerne av avtalen forsikret om at reservasjonsretten var til for å brukes. Hittil er den ikke brukt en eneste gang. Det er gledelig at det er et klart flertall mot datalagringsdirektivet i dagens Storting, men dette kan endre seg etter valget. Datalagringsdirektivet vil føre til at store mengder personlig informasjon om alle borgere skal registreres og lagres over lang tid. Det vil sette personvernet under press. Med så enorme mengder data samlet om hver enkelt av oss øker også risikoen for at personinformasjon kommer på avveie. Datalagringsdirektivet er begrunnet med mulighetene for overvåkning og krimitalitetsbekjempelse. Senterpartiet mener arbeidet for å styrke kriminalitetsbekjempelsen bør skje på andre måter enn elektronisk overvåking. Derfor er det helt urimelig at dette blir betraktet som et indre markeds-direktiv, og som en del av det økonomiske samarbeidet. Norske myndigheter må nå utnytte det handlingsrom vi har gjennom EØS-avtalen til å ivareta norske interesser. Senterpartiet vil hegne om personvernet og ytringsfriheten, og mener derfor at reservasjonsretten må brukes mot EUs datalagringsdirektiv. Staten har ikke krav til å vite alt om våre innbyggeres gjøren og laden.
Videre støtter Senterpartiet opprettelsen av en personvernkommisjon.
KrF: Svært skeptisk til direktivet, og åpner for veto. Direktivet medfører en stor inngripen i folks privatliv. KrF vil arbeide mot dette direktivet.Venstre: Ja, i Venstres program for neste stortingsperiode fremkommer det tydelig at Venstre vil arbeide for å hindre at datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov, og at Norge om nødvendig bør bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.Venstres begrunnelse for dette standpunktet dreier seg i første rekke om personvernhensyn. Etter vår mening går direktivet alt for langt i å gripe inn i vanlige borgeres rett til privat kommunikasjon. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden – er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Høyre: Ikke besvart.NKP: Ja. Et slikt direktiv vil være krenkende for borgerne.Rødt: Ja. Datalagringsdirektivet er en grov overkjøring av personvernet og rettsstaten. Direktivet mistenkeliggjør vanlige borgerne ved å kartlegge alminnelig, daglig kommunikasjon i stor skala.MDG: Ja. Datalagringsdirektivet er et angrep på personvernet, og Stortinget bør bruke reservasjonsretten. Personvernet er en av grunnsteinene i et fungerende demokrati, og vi kan ikke begrense denne retten. Direktivet medfører også stor risiko for formålsglidning, lekkasje og selvsensur.Hvis nei, vennligst svar på følgende spørsmål:
- Hvor lenge burde slike data kunne lagres av en teleleverandør?
FrP: Ikke relevant.SV: Ikke relevant.AP: Ikke besvart.SP: Ikke relevant.KrF: Ikke en relevant problemstilling da vi vil arbeide mot implementering av direktivetVenstre: Ikke relevant.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ikke relevant.Rødt: Ikke relevant.MDG: Ikke relevant
- Hvem skal ha mulighet til å hente ut slike data, og på hvilken bakgrunn?
FrP: Ikke relevant.SV: Ikke relevant.AP: Ikke besvart.SP: Ikke relevant.KrF: Ikke relevantVenstre: Ikke relevant.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ikke relevant.Rødt: Ikke relevant.MDG: Ikke relevant
- Hva slags forbrytelser skal Politiet kunne bruke informasjon fra Datalagringsdirektivet til å etterforske? Hvem avgjør hvor alvorlig forbrytelsen skal være?
FrP: Ikke relevant.SV: Ikke relevant.AP: Ikke besvart.SP: Ikke relevant.KrF: Ikke relevantVenstre: Ikke relevant.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ikke relevant.Rødt: Ikke relevant.MDG: Ikke relevant
- Direktivet kommer til å koste mange millioner å implementer i tillegg til den årlige driften med lagring og kontroll. Hvem skal ta kostnaden? Er dette riktig bruk av fellesskapets penger?
FrP: Ikke relevant.SV: Ikke relevant.AP: Ikke besvart.SP: Ikke relevant.KrF: Ikke relevantVenstre: Ikke relevant.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ikke relevant.Rødt: Ikke relevant.MDG: Ikke relevant
- Bør alle kostnadene til tiltaket fremgå av Justisdepartementet (eventuelt Samferdselsdepartementets) budsjett for kriminalitetsbekjempelse?
FrP: Ikke relevant.SV: Ikke relevant.AP: Ikke besvart.SP: Ikke relevant.KrF: Ikke relevantVenstre: Ikke relevant.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ikke relevant.Rødt: Ikke relevant.MDG: Ikke relevant
- Hvor lenge burde slike data kunne lagres av en teleleverandør?
FRA-loven
Den svenske Riksdagen vedtok i fjor en lov som tillater Försvarets Radioanstalt og dermed svenske myndigheter å overvåke tele- og internetttrafikken som beveger seg over svenske landegrenser. På grunn av at en del av datatrafikken (herunder e-post og SMS) internt i Norge går via svenske linjer er også norsk datatrafikk omfattet av overvåkingen. Videre går rundt 85% av den norske internetttrafikken i transitt via Sverige.
- 1.Bør teleselskaper som har sine servere plassert i Sverige flytte disse til Norge slik at innenlandstrafikk ikke rammes (ja/nei)?
FrP: Det bør være opp til hvert enkelt selskap å vurdere, basert på hva de ønsker å tilby sine kunder.SV: Ja, det er en fornuftig måte å møte problemet på.(Red. Anm. Svaret kan trolig tolkes som “Nei” – fra setningen “Vi kommer ikke til å be teleselskapene flytte sine servere.”)
AP: All tele- og internett-trafikk er internasjonal, og går over landegrenser. Alle land har forskjellige lover på området. Norge har selv ansvaret for å sørge for at ikke privatpersoner, bedrifter eller statlige myndigheter blir overvåket. PST har denne rollen i Norge. Vi kommer ikke til å be teleselskapene flytte sine servere.
SP: Hvis vi ikke kommer til en løsning der svenskene endrer sin lov, bør det vurderes.KrF: Ikke besvart.Venstre: Ja, men dette er i første rekke opp til teleselskapene. Venstre har imidlertid tidligere sagt at det bør vurderes om det skal kreves at servere med informasjon om norske tele- og internettkunder skal lagres i Norge. Det står vi fortsatt for.Høyre: Ikke besvart.NKP: JaRødt: Ja. Hadde norsk post blitt sendt via et diktatur som ga seg selv muligheten til å åpne den og snoke i innholdet ville vi sørget for å ta en omvei. Vi bør i så stor grad som mulig gjøre det samme med nettrafikken.MDG: Ja. Vi kan ikke finne oss i at norsk tele- og internettrafikk blir overvåket. Ved å flytte serverne sikres norske borgeres interesser et stykke på vei, samtidig som det gir et klart signal om at loven ikke er akspetabel. - Vil dere jobbe med å finne en løsning diplomatisk med Sverige for å avvikle loven eller for å unnta norsk trafikk fra loven?
FrP: Vi vil forsøke å harmonisere lovgivingen i Norge og Sverige, og det er en naturlig premiss at vi i en slik prosess vil ta utgangspunkt i den lovgivingen vi mener er ”riktigst”.SV: Norge har allerede vært i kontakt med svenske myndigheter og formidlet vårt syn på FRA-loven. Det er beklagelig at en svensk borgerlig regjering har innført FRA-loven.AP: Ikke besvart.SP: Ja – vi vil jobbe for at loven avvikles.KrF: Ikke besvart.Venstre: Ja, og det har vi oppfordret Regjeringen til å gjøre. Vi mener imidlertid at Regjeringen har vært altfor passive i denne saken. En så omfattende overvåkning av norske borgeres kommunikasjon som det svenske systemet legger opp til er neppe forenlig med den europeiske menneskerettighetskonvensjonens bestemmelse om at alle har rett til respekt for privatliv og korrespondanse.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ja. Vi vil at de svenske myndighetene skal avvikle denne loven, ettersom de ikke har noen rett til å overvåke vanlige menneskers datatrafikk hverken her i Norge eller i Sverige.Rødt: Ja, det er uakseptabelt å uten rettslig kjennelse overvåke noens internett-tilgang. De ville ikke tolerert at vi leste posten deres, og vi bør ikke tolerere at de leser vår epost. Loven rammer i tillegg svenske borgere, derfor bør vi også gå ut mot svenske myndigheters praksis på dette området.MDG: Ja. Loven strider mot viktige rettsprinsipper, og rammer også svenske og finske borgere. Vi vil derfor samarbeide bl.a. med våre svenske og finske søsterpartier for å få endret loven. Miljöpartiet de gröna er en av lovens mest innbitte motstandere.
- Carl Bildt har innrømmet at svensk etteretning driver kjøp og salg av informasjon – også med diktaturer. Vil dere gjennomføre tiltak for å verne om sikkerheten til for eksempel politiske flyktninger i Norge?
FrP: Fremskrittspartiet mener at personvern er grunnleggende viktig for enkeltmennesket og et demokratisk samfunn. Samtidig må dette balanseres mot for eksempel kamp mot terror og etterforsking av grove brudd på internasjonal lov og rett.SV: Ja. SV er opptatt av å verne om sikkerheten til mennesker som flykter fra politisk forfølgelse i andre land.AP: Ikke besvart.SP: Vårt mål er at den svenske loven avvikles, og at norsk datatrafikk dermed ikke overvåkes.KrF: Ikke besvart.Venstre: Ja. Uten å gå god for fortolkningen i ovennevnte nettsak vil Venstre selvsagt gjennomføre de tiltak som er nødvendig for å verne om sikkerheten til alle i Norge, herunder politiske flyktninger. Vi vil forøvrig vurdere om det er behov for andre tiltak enn det som er beskrevet i 2).Høyre: Ikke besvart.NKP: Ja.Rødt: Selvsagt. Ingen skal overvåkes uten rettslig kjennelse og den norske stat bør ta de tiltak de kan for å stoppe overvåkning av den norske befolkningen, spesielt når det er sårbare grupper som har behov for beskyttelse..MDG: Ja, så langt det lar seg gjøre. Det mest effektive vil være målrettet arbeid opp mot svenske myndigheter for å avvikle loven og flytting av servere som nevnt i svar 1 og 2.
Nettnøytralitet
I februar 2009 gikk en samlet IKT-bransje i samarbeid med Post- og teletilsynet inn for nettnøytralitet i Norge.
- Hva mener deres parti bør ligge i prinsippet om nettnøytralitet?
FrP: Fremskrittspartiet er helt enige i de tre prinsippene for nettnøytralitet.SV: SV støtter Post og Teletilsynets tre prinsipper for nettnøytralitet.
(Red Anm. Har lagt på lenke til prinsippene)AP: Arbeiderpartiet er i prinsippet for nettnøytralitet. Post- og teletilsynet har nylig utarbeidet en bransjenorm for nettnøytralitet, som etter vår mening gir et grunnlag for å sikre åpenhet og valgfrihet etter hvert som vi får fiber- og kabelnett med stadig større kapasitet. Prinsippene har fått tilslutning fra toneangivende aktører i bransjen som Telenor, Lyse, Get, Schibsted og Norsk kabel-TV forbund. Se De de tre hovedprinsippene for nettnøytralitet.
(Red Anm. Har lagt på lenke til prinsippene)SP: I prinsippet ligger det at alle aktører bør behandles likt på internett.KrF: Bransjen selv har klargjort sitt standpunkt hva angår nettnøytralitet. En tilnærming er å anse nettet som en samferdselsåre. Prinsippet her er at nettet ikke skal innholdsstyres, men være nøytralt.KrF mener dette er viktige prinsipper
(Red. Anm. Erstattet de tre prinsippene tekst med lenke)Venstre: Venstre støtter retningslinjene for nettnøytralitet som er utarbeidet bransjen og PT, og er åpen for at dette er en dynamisk definisjon.
(Red. Anm. Har lagt på lenke til prinsippene)Høyre: Ikke besvart.NKP: Norges Kommunistiske Parti er helt enig i disse prinsippene.
(Red. Anm. Har lagt på lenke til prinsippene)Rødt: 1. Frihet til å hente og levere innhold etter eget ønske, inkludert å bruke de tjenester, programvare og utstyr man ønsker.
2. Brukernes rett til å få servert offentliggjort nettinnhold uansett hvem man er.
3. Innholdsleverandørenes rett til å levere innhold under samme forutsetninger uansett hvem man er eller hvem man leverer til.
4. Teleselskapenes plikt til ikke å kontrollere, overvåke eller på annet vis differensiere mellom forskjellige typer innhold eller brukere.
Kort fortalt at ingenting annet enn båndbredde skal begrense utvekslingen av informasjon og tjenester på nett. Lovbrudd eller uønsket oppførsel bør man ta hånd om uten å bryte med dette prinsippet.MDG: De tre prinsippene for nettnøytralitet utformet av PTT. De er av en prinsipiell art som trolig vil være gyldig i flere år fremover. Fremtiden vil bringe nye tekniske løsninger som utfordrer prinsippene, men per dags dato er de tilstrekkelige. - Bør nettnøytraliteten sikres i Norge (ja/nei)?
FrP: Ja.SV: Ja. SV skriver følgende i sitt partiprogram 2009-2013: ”Åpenhet er grunnlaget for at Internett har blitt slik det er i dag. En slik åpenhet bygger på at hvem som helst kan legge ut innhold på nettet og at ikke noe innhold har forrang foran annet innhold. SV mener at en situasjon hvor innhold prioriteres avhengig av betaling må unngås. Internett må være basert på nettnøytralitet.”AP: Ikke besvart.SP: Ja.KrF: JaVenstre: Ja, Venstre har programfestet at vi vil verne om nettnøytraliteten, og at vi vil sikre lik behandling av alle aktører.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ja.Rødt: Ja. For eksempel var det skandaløst da NextGenTel brøt nettnøytraliteten ved å begrense folks tilgang til NRK.MDG: Internett må være fritt. Vi vil derfor arbeide for å kreve at norske nettleverandører innfører nettnøytralitet – denne saken er for viktig til å overlates leverandørene selv.
- Skal nettleverandørene selv få bestemme hvilke tjenester som er tilgjengelige for deres brukere – for eksempel at enkelte nettsteder kun er tilgjengelige for brukere med et bestemt abonnement?
FrP: I utgangspunktet ikke.SV: Nei.AP: Ikke besvart.SP: Nei.KrF: NeiVenstre: Nei. Det er avgjørende viktig at man opprettholder et fritt og åpent internett, og ovennevnte er ikke i tråd med en slik overordnet hensikt. Det skal altså ikke være anledning til å diskriminere data/trafikk ut fra innhold eller abonnement.Høyre: Ikke besvart.NKP: Nei, vi vil at det kun skal være én, offentlig nettleverandør som ikke har profitt som hensikt. Med en slik ordning kan alle få en best mulig nettilkobling, hastighet, og selvfølgelig tilgang til alle de tjenester og nettsider man vil, såfremt de ikke er lovstridige.Rødt: Tjenester som er viktige for allmennheten skal alltid være tilgjengelig for alle uavhengig av nettleverandør – men nettleverandørene kan velge å tilby ekstra tjenester over sitt eget nett via multicast. Vårt politiske mål vil likevel være at også innhold av kulturell art og underholdning skal være offentlig tilgjengelig via statlig eide kanaler slik som nrk sine nettsider.MDG: Nei
Sensur
Flere land, deriblant Norge, har innført ulike former for sensur av Internett. Her til lands er sensur i likhet med mange andre land innført i form av et barnepornofilter, men sensuren brukes på flere områder internasjonalt. I de fleste tilfeller opplyses det offentlig om hva slags innhold som blir filtrert, mens det også finnes flere eksempler på nettsteder som har blitt sensurert uten at de burde ha blitt det.
- Bør Internett sensureres (ja/nei)?
FrP: Kun for innhold som grovt krenker norsk lov og internasjonale forpliktelser.SV: Nei. Internett har blitt det mediet det er fordi det har vært basert på åpenhet. SV synes likevel at Kripos sitt barnepornofilter er en grei måte å filtrere nettrafikk på.AP: Se spørsmål 2.SP: I prinsippet skal internett være åpent. Senterpartiet støtter imidlertid innføringen av et barnepornofilter.KrF: NeiVenstre: Ja, men kun i forhold til overgrepsbilder av barn. Myndighetene skal ut over dette ikke ha anledning til å filtrere nettrafikk.Høyre: Ikke besvart.NKP: JaRødt: Nei. Straffeforfølgelse og bekjempelse av ulovlige ting som skjer på internett må skje uten sensur, både fordi sensur er ineffektivt mot ulovlige aktiviteter, sensur-filtre har lett for å ramme uskyldige tredjeparter, og det kan åpne for videre sensur senere. Vi mener det riktige middelet mot ulovlig aktivitet er vanlig politiarbeid.MDG: Nei. Vi erkjenner imidlertid at spørsmålet om sensur av barnepornografi er en kompleks problemstilling. Vi mener at den beste måten å forhindre spredning av barnepornografi, er å gi politiet ressurser til å etterforske dette, også på internett. De sensurmetodene vi i dag har til rådighet, vil i de fleste tilfeller være enkle å omgå dersom viljen er der, og åpner dessuten for en utglidning av myndighetenes mulighet til å sensurere lovlige sider.
Hvis ja, vennligst svar på følgende spørsmål:
- Hva bør i så fall sensureres?
FrP: BarnepornoSV: Overgrepsdokumentasjon (også omtalt som barneporno).AP: Arbeiderpartiet mener at man skal være ytterst forsiktig med å gjøre seg bruk av forhåndssensur. Her er barnepornografi et unntak. Ved lovbrudd er det straffelovens bestemmelser som brukes i etterkant av lovbruddet.SP: Se over.KrF: Ikke relevant.Venstre: Se svar over.Høyre: Ikke besvart.NKP: Internettsider som er direkte lovstridige (f. eks barneporno), eller som oppfordrer til ulovlige handlinger. I tillegg mener vi at alle internettsider som krenker menneskelige rettigheter bør sensureres. Ellers er vi for en fri internettverden.Rødt: Ikke relevant.MDG: Ikke relevant
- Hvem skal sensurere? Med andre ord, hvem skal velge ut hvilke nettsteder som sensureres?
FrP: Dagens ordning hvor Kripos bestemmer fungerer tålelig bra, men det bør selvfølelig være mulig å prøve Kripos’ vedtak i det ordinære rettsapparat.SV: Kripos.AP: Ikke besvart.SP: Se over.KrF: Ikke relevant.Venstre: Politiet.Høyre: Ikke besvart.NKP: Et organ som har representanter fra flere instanser: Regjering, fagbevegelser, interresseorganisasjoner osv.Rødt: Ikke relevant.MDG: Ikke relevant
- Hvordan skal slik sensur foregå og hvilke metoder skal man tillate?
FrP: Dette er et spørsmål som krever et teknisk, ikke et politisk, svar. De metoder som brukes må følge normale rettsprinsipper.SV: Det kan rettes rettmessig kritikk mot dagens filter i forhold til at det er lett å omgå og at en kan risikere å filtrere lovlig aktivitet. I den grad det finnes gode tekniske løsninger som kan bidra til å gjøre filteret mer treffsikkert uten å gå på bekostning av personvernet bør de benyttes.AP: Ikke besvart.SP: Vi må velge tekniske løsninger som best mulig ivaretar målsettingen med filtreringen.KrF: Ikke relevant.Venstre: Venstre tenker i denne forbindelse på filtrering av nettsider som formidler overgrepsbilder av barn, jf. barnepornofilteret som eksisterer i dag.Høyre: Ikke besvart.NKP: Organet som bestemmer sensur må i så fall finne en løsning som passer utifra situasjonen.Rødt: Ikke relevant.MDG: Ikke relevant
- Hva bør i så fall sensureres?
3 strikes og Hadopi
I forbindelse med ulovlig fildeling har man i Frankrike nå vedtatt en lov som pålegger de franske internettleverandørene å overvåke nettbrukerne for å tilse at de ikke bryter loven. Det skal nedsettes en instans ved navn HADOPI, som skal få ansvaret for å håndheve dette, samt fortelle internettleverandørene hva de skal se etter. Dersom en nettbruker bryter loven vil han eller hun få en advarsel fra denne instansen, og dersom dette skjer tre ganger blir saken oversendt til rettsvesenet, med krav
om at nettbrukeren skal sperres helt ute fra bruk av nettet.
- Ønsker deres parti å innføre lover som kan stenge enkeltpersoners tilgang til Internett (ja/nei)?
FrP: NeiSV: Nei!(Red. Anm. Svarer ikke på spørsmålet)
AP: Arbeiderpartiet har på det nåværende tidspunkt ingen planer om å innføre en slik lovgivning.
SP: Nei.KrF: Nei.Venstre: Nei, Venstre er kritisk til ”3-strikes”-konseptet ift. nettilgang, og mener ingen borgere skal kunne fratas tilgang til internett (med unntak av de tilfeller der vedkommende er fengslet eller lignende).Les mer her.Høyre: Ikke besvart.NKP: NeiRødt: Nei. Ingen hindres i å sende post eller ringe i telefon uansett hva slags kriminelle ting de har foretatt med frimerke og mobil. Det eneste som skal kunne begrense tilgang til offentlig infrastruktur er allmenn frihetsberøvelse, altså fengsel.MDG: Nei. Internett er blitt en integrert del av våre liv, å hindre mennesker tilgang på en av våre viktigste kommunikasjonskanaler er ikke akseptabelt. Unntak eksisterer kun for de som ikke tillates å kommunisere fritt, som f.eks. sonende fanger.Hvis ja, vennligst svar på følgende spørsmål:
- Er piratkopiering en forbrytelse som burde kunne føre til en slik straff (ja/nei)?
FrP: Ikke relevant.SV: Ikke relevant.AP: Ikke besvart.SP: Ikke relevant.KrF: Ikke relevant.Venstre: Nei. Se for øvrig utfyllende svar på spørsmålene knyttet til åndsverklov under.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ikke relevant.Rødt: Ikke relevant.MDG: Ikke relevant.
- Er piratkopiering en forbrytelse som burde kunne føre til en slik straff (ja/nei)?
Identitetstyveri
Med elektronisk kommunikasjon er det langt enklere nå enn tidligere å foreta såkalte identitetstyverier der man utfører handlinger i andres navn. I den forbindelse er personnummeret blitt pekt på som problematisk til bruk som identifikasjon.
- Bør skattelistene ligge tilgjengelig på nettet (ja/nei)?
FrP: Nei, dette har Fremskrittspartiet mange ganger foreslått at det sluttes med.SV: Ja. SV mener offentlige skattelister bidrar til å styrke den kritiske debatten om skatt og inntektspolitikk, og inntektsfordeling mellom yrker og grupper. Åpenheten bidrar dessuten til at likningsmyndighetenes arbeid i større grad etterprøves.(Red. Anm.: AP svarer ikke på det konkrete spørsmålet. Vi har likevel valgt å publisere svaret.)
AP: Regjeringen har gjort det straffbart å ta en annens identitet. Samtidig er strafferammen skjerpet i ny straffelov med bot eller fengsel i opptil to år. Den nye bestemmelsen om identitetskrenkelse gir straff for den som tar en annens identitet, opptrer med en annens identitet eller opptre med en identitet som er lett å forveksle med en annens. I tillegg omfattes det å sette seg i besittelse av en annens identitetsbevis. Identitet kan omfatte navn, fødselsnummer, organisasjonsnummer, e-postadresse eller andre opplysninger som alene eller sammen med annen informasjon kan identifisere en fysisk eller juridisk person. Mange av de handlingene som vil kunne omfattes av den nye bestemmelsen er allerede straffbare i dag, blant annet etter bedrageribestemmelsen. Men i dag er det en forutsetning at stjålet identiteten brukes til en straffbar handling. Det nye straffebudet vil gjøre det enklere å straffeforfølge identitetstyveri. Det er enklere å bevise en identitetskrenkelse enn et forsøk på en fullbyrdet bedragerihandling.
SP: Ja. Skattereglene er kompliserte, med mange lite kjente unntak. Offentliggjøring stimulerer til kritisk debatt om hvordan de fungerer.KrF: Ikke besvart.Venstre: Ja, men ikke med personnummer tilgjengelig.Høyre: Ikke besvart.NKP: JaRødt: Ja, enn så lenge lommeboka har så mye å si for makt i samfunnet er det nødvendig å ha innsyn i skattelistene. Skattelistene har dessuten vært tilgjenglig lenge, og offentlig tilgjengelig informasjon bør også på nett.MDG: Nei. Skattelistene kan gjøres tilgjengelige i papirform, slik at innsynskravet ivaretas uten at det tilrettelegges unødig for identitetstyveri. Dette er en økende form for kriminalitet og samfunnet bør ta visse forholdsregler. - Bør offentlige myndigheter være mer restriktive når det gjelder å tilgjengeliggjøre personopplysninger?
FrP: Ja, absolutt.SV: Ja. Offentlige myndigheter skal følge personopplysningsloven. Vi har dessverre hatt noen eksempler på kommuner som har lagt ut opplysninger som ikke skulle vært lagt ut. Det er uakseptabelt.AP: Ikke besvart.SP: Senterpartiet mener at man generelt skal være restriktive med offentliggjøring av personopplysninger. Det må alltid gjøres en nøye vurdering av nytteverdien i forhold til personvernhensyn.KrF: Det offentlige må være svært varsomme.Venstre: Ja. For eksempel bør det strammes inn på hvem som kan kreve personnummer som identifikasjon for tjenester på nett, om dette i det hele tatt skal tillates. Et annerledes eksempel er den nye helseregisterloven som legger til rette for spredning av intime helseopplysninger. Venstre vil stramme inn denne loven.Høyre: Ikke besvart.NKP: Hvis det er prat om personopplysninger så sensetive at andre kan utnytte de, bør de håndteres slik at det ikke kommer ut.Rødt: Ja, i dag er det skremmende enkelt å få tak i en god del personopplysninger og vi har sett flere eksempler på folk som har misbrukt dette.MDG: Ja. Dette gjelder ikke bare offentlige myndigheter, men også private selskaper. Vi har sett flere grove eksempler på lekkasjer som aldri burde ha skjedd, og som heller ikke har fått konsekvenser. MDG mener at Datatilsynet må få betydelig utvidede rammebetingelser i form av ressurser og sanksjonsmuligheter, og strafferammene for lekkasje av personinformasjon må utvides.
Det holder ikke bare å straffe, man må også støtte opp om utviklingen av både offentlige og private tjenester. Det er ofte tilfelle at systemer og rutiner blir bygget fra grunnen av uten tanke på personvern, og dette bør endres dramatisk. - Pass, selvangivelse og lignende sendes i dag per post. Bør de aktuelle myndighetene (politi, skattemyndigheter etc.) ansvarliggjøres i forhold til den potensielle faren for identitetstyveri dette er for den enkelte? Eksempelvis ved at man tilbys mulighet for å enten hente dokumentene personlig eller få dem tilsendt rekommandert?
FrP: Ja, det burde være mulig å hente slike dokument selv.SV: Ja. SV har mer tro på å tilby elektroniske alternativer, for eksempel at man ikke trenger tilsendes selvangivelsen i det hele tatt, men kun lese den på nett. Det kan godt åpnes for å sende slike dokumenter rekommandert hvis den enkelte ønsker det, men for mange vil dette bli unødvendig tungvindt.AP: Ikke besvart.SP: Senterpartiet mener at folk bør tilbys mulighet til å hente slike dokumenter personlig, eller få dem tilsendt rekommandert.KrF: Ikke besvart.Venstre: Myndighetene bør gjøre det de kan for å motvirke identitetstyveri, og Venstre vil vurdere om det er andre ordninger enn dagens som bør vurderes innført.Høyre: Ikke besvart.NKP: Vi mener slike dokumenter bør sendes med rekommandert brev.Rødt: Ja. Ingen høysensitiv informasjon bør i utgangspunktet sendes med vanlig post, og skal dagens praksis endres trenger man nye retningslinjer og lovverk for det offentlige.MDG: Ja.
Max Manus-kjennelsen
I mai i år kom det en rettslig kjennelse i saken som i media er blitt kjent som «Max Manus-saken». En piratkopi av storfilmen «Max Manus» ble tilgjengeliggjort på Internett etter visning på kino, hvorpå forholdet ble anmeldt til politiet. Politiet henla saken, men anmelderne valgte å ta saken videre på egenhånd. De hadde allerede en IP-adresse de mente piratkopien var tilgjengeliggjort fra, og gikk derfor til ISP-en som hadde delt ut IP-adressen og ba om å få utdelt abonnementsopplysningene. Da de fikk avslag forsøkte de å gå rettens vei. Kjennelsen i saken ble deretter hemmeligholdt.
- Er deres parti for at opplysninger som kan knytte en person til en IP-adresse skal utleveres til andre enn politiet (ja/nei)? Hvis ja, vennligst svar på følgende spørsmål:
FrP: Nei.SV: Nei.(Red. Anm.: AP svarer ikke på det konkrete spørsmålet. Vi har likevel valgt å publisere svaret.)
AP: Arbeiderpartiets utgangspunkt er at alle skal ha lønn for jobben de gjør. Det betyr at også opphavsmenn og – kvinner skal ha betaling for sine åndsverk. Vil vi ha musikere, tekstforfattere og komponister i framtida, må de ha betalt for det de lager. Lovverket er helt klart – det er til en viss grad tillatt med kopiering til privat bruk av lovlige kjøpte varer, men forbudt å spre piratkopier av for eksempel filmer og musikk. Særlig er det viktig å stoppe de som driver med dette i organiserte former og i massive mengder. Håndhevingen er det justismyndighetene som har ansvaret for. Å stenge nettsider er et veldig drastisk tiltak, som vi foreløpig ikke har gått inn for i denne sammenhengen. Det er ikke tvil om at bransjen kunne vært tidligere ute med å tilby lovlig nedlasting av produkter, og det er derfor gledelig at det nå kommer stadig flere lovlige tjenester på markedet. Vi tror folk i utgangspunktet gjerne vil betale for varene sine, og samarbeider gjerne med aktørene om nye løsninger. Ny teknologi gir store muligheter for å spre kunnskap, varer og tjenester. Arbeiderpartiet ser at det ligger et stort potensial for verdiskaping og framtidige arbeidsplasser her. Men det ligger også store utfordringer som må løses. Det må være opp til rettighetshaverne å bestemme hvordan verkene deres skal gjøres tilgjengelige for allmenheten.
Når det gjelder IP-adresser må vi gjøre vanskelige avveininger mellom to helt legitime interesser, personvern og opphavsretten. Målet må være å finne løsninger som ivaretar begge på en klok måte. Disse problemstillingene er drøftet av den bredt sammensatte Personvernkommisjonen, som har kommet med et konkret forslag til en nemndmodell. Dette forslaget har vært ute på høring siden januar, med frist 20.august. Denne runden er veldig nyttig for oss i arbeidet med ny og oppdatert åndsverkslov, der vi legger fram et forslag i 2010.Det er nødvendig at rettighetshavere har muligheten til å forfølge brudd på åndsverksloven. Dersom folk skal kunne stoppe at deres åndsverk blir spredt i store mengder uten at de får betalt for det, er de avhengige av å kunne dokumentere det. Det gjelder enten politiet får en anmeldelse og skal etterforske saken eller at man skal foreta seg noe sivilrettslig. Det er denne dokumentasjonen på at noe ulovlig skjer som rettighetshaverne, representert ved Simonsen, nå har hatt konsesjon til å samle inn. Dette skjer f.eks ved at det tas skjermbilder av piratsider, der IP-adresser framkommer. Opplysningene er imidlertid pseudonyme, eventuell identifisering av IP-adressene krever vurdering av post- og teletilsynet og individuell domstolsprøving. Rettighetshaverne har altså ikke særlige fullmakter. De er til stede på piratsidene og dokumenterer det rettsstaten krever som grunnlag for en strafferettslig reaksjon eller en sivil sak. Oppfølgingen av personvernkommisjonen er ikke ferdig og arbeidet med en ny åndsverkslov er ikke sluttført.
SP: Nei. Vi mener at piratkopiering er politiets bord, og går derfor mot privat overvåkning.KrF: Nei.Venstre: Nei, prinsipielt mener vi at kun politiet skal kunne kreve å få dette utlevert, og det bare etter en rettslig kjennelse.Høyre: Ikke besvart.NKP: Nei.Rødt: Nei. Kun politiet skal ha rett og mulighet til å overvåke innbyggere, og kun etter rettskjennelse.MDG: Nei. Det er politiet som skal drive med etterforskning, ikke advokater som arbeider på vegne av private aktører.
Det er vår oppfatning at Datatilsynet – som vanligvis gjør en fantastisk jobb – gjorde en grov feilvurdering da de ga dispensasjon til Simonsen Advokatfirma DA for å drive med overvåkning av norske borgere på vegne av IFPI. Datatilsynet har nå heldigvis trukket dispensasjonen tilbake, men dette må aldri få gjenta seg. Datatilsynet må instrueres til ikke å gi ut lignende dispensasjoner i fremtiden.- Må det ligge en domsavsigelse til grunn (ja/nei)?
FrP: Ikke relevant.SV: Ikke relevant.AP: Ikke besvart.SP: Ikke relevant.KrF: Ikke relevant.Venstre: Ikke relevant.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ikke relevant.Rødt: Ikke relevant.MDG: Ikke relevant.
- Må det ligge en domsavsigelse til grunn (ja/nei)?
- Skal rettsavgjørelser i slike saker som dette, som er av stor allmenn og demokratisk interesse, og hvor det kan skapes presedens for videre rettspraksis, prinsipielt være offentlige?
FrP: Ja, med mindre man kan begrunne det med rikets sikkerhet, offentlig skade eller særlige forhold som ikke kan sikres på annet vis (for eksempel ved anonymisering).SV: Ja, rettsavgjørelser bør i prinsippet være offentlige.AP: Ikke besvart.SP: Ja.KrF: Ikke relevant.Venstre: Venstre mener prinsipielt at det er viktig at domstolene opprettholder den åpenhet som er nødvendig for at borgerne skal ha tillit til rettsvesenet.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ja. Men vår politikk ønsker å lovliggjøre fildeling, all kunst og kultur bør være allmenn eie. Derfor mener vi ikke denne saken burde vært tatt opp i retten i det hele tatt.Rødt: Ja.MDG: Ja. Alle dommer bør i utgangspunktet offentliggjøres, med mindre man må ta hensyn til særskilte omstendigheter som personvern eller rikets sikkerhet. Det eksisterer dog flere mekanismer som f.eks. anonymisering som kan oppfylle disse kravene tilstrekkelig.
Avgjørelsen om å hemmeligholde dommen i Stavanger tingrett var svært beklagelig, og retten bør offentliggjøre dommen snarest.
Hva er et rimelig straffenivå og erstatningskrav for piratkopiering?
Den siste tiden har det kommet fellende dom i flere rettssaker forbundet med piratkopiering. I Sverige har mennene bak nettstedet The Pirate Bay blitt dømt til å betale millionerstatninger og fengselsdom på ett år. I USA har Jammie Thomas fått en dom i millionklassen for å ha delt 24 sanger som privatperson i et fildelingsnettverk.
- Hva mener deres parti er et rimelig straffenivå og erstatningskrav for ulovlig fildeling?
- Gjort i forretningsmessig øyemed.
FrP: Det må vurderes ut fra den skade som er påført, almennpreventive forhold og behov for å gi forholdsmessig straff.SV: SV mener at noen erstatningskrav i forbindelse med fildeling (særlig i USA) har vært vanvittig høye. SV mener det er naturlig at ulovlig kommersiell fildeling straffes langt strengere enn ulovlig fildeling for privat bruk.AP: Når det gjelder lengden på straff og størrelser på erstatningskrav, er dette en vurdering som domstolene gjør – ut i fra hvor grovt lovbruddet er.SP: Dette er fortsatt et ungt juss-felt, og Senterpartiet har ikke tatt stilling til det enda. Vi mener i utgangspunktet ikke det er feil av rettssystemet å legge seg på et høyt straffenivå på det nåværende tidspunkt. Fokus må uansett være på å få på plass lovlige alternativer.KrF: Ikke besvart.Venstre: Venstre vil understreke at det er domstolene som utmåler konkrete erstatningskrav og straff, og at det til en hver tid gjeldende lovverk legger de ytre rammene for dette. Venstre forholder seg til det som er dagens straffe- og erstatningsnivå i norske domstoler og dagens lovverk, men vi ønsker primært et annet lovverk mht. åndsverk og fildeling. Dette innebærer at ikke-kommersiell digital deling av opphavsvernet åndsverk tillates. Se utfyllende svar på spørsmål knyttet til Åndsverkloven.Høyre: Ikke besvart.NKP: Vårt parti mener at alt som produseres med tanke på et publikum skal være tilgjengelig for alle, så fildelere vil ikke møte noen form for straff.(De vil nok bli ansatt i en instans som arbeider med å dele ut og formidle slikt til folket).Rødt: I forretningsmessig øyemed vil det være rimelig med erstatningskrav og straffenivå lik annen urettmessig salg av andre varer.MDG: Det må vurderes ut ifra de reelle inntektene som har tilfalt gjerningsmannen og allmennpreventive hensyn.
- Gjort for privat bruk.
FrP: Samme som over.SV: Se svaret på spm 1.AP: Se forrige spørsmål.SP: Vi mener ulovlig kommersiell fildeling bør straffes langt strengere enn ulovlig fildeling for privat bruk.KrF: Ikke besvart.Venstre: Se forrige spørsmål.Høyre: Ikke besvart.NKP: Se forrige spørsmål.Rødt: Fildeling for privat bruk er allerede lovlig, men fildeling av beskyttet materiale er ikke det. Vi vil utvide denne retten til å gjelde også beskyttet materiale gjennom en legalisering av all fildeling, sammen med en nødvendig finansieringsløsning for opphavspersonene.MDG: MDG vil gjøre all ikke-kommersiell fildeling lovlig. Spørsmålet er derfor ikke relevant
- Gjort i forretningsmessig øyemed.
Åndsverksloven
Åndsverksloven regulerer norsk opphavsrett og er den loven som har størst tilknytning til fildelingsdebatten. Den omfatter alle verk skapt av mennesker uavhengig av medium.
På den ene siden argumenteres det for at åndsverksloven er for streng i forhold til hvilke friheter den gir borgerne. På den andre siden argumenterer man for at åndsverksloven må innskjerpes som følge av at ny teknologi har gjort det lettere for forbrukere å nyttegjøre seg av verkene.
- Hva mener deres parti er formålet med åndsverksloven?
FrP: Å sikre opphavsretten.SV: SV mener åndsverkloven skal balansere hensynet til opphavsmenns rettigheter i forhold til allmennheten og brukere av kultur.AP: Åndsverksloven er til for å beskytte rettighetshaverne og sikre deres rettigheter.SP: Å sikre opphavsretten.KrF: Beskytte opphavsrettenVenstre: Formålet med åndsverkloven er å sikre vern om åndsverk og immaterielle rettigheter og sørge for incentiver til produksjon av kultur.Høyre: Ikke besvart.NKP: Vi mener åndsverksloven er for gammeldags. Det trengs nye lover i et nytt og bedre samfunn.Rødt: Formålet med åndsverksloven er å stimulere til kunst og vitenskap gjennom å sikre at opphavspersonene får visse rettigheter til verket. Dette skal fungere som insentiv til å produsere og offentliggjøre det uten å være redd for å at det blir utnyttet uten at opphavspersonene får noe igjen.MDG: Formålet med åndsverksloven er å stimulere til nyskapning og publisering av kunnskap og kultur. Opphavsretten er et virkemiddel tiltenkt for å oppnå dette formålet, som gir en opphavspersoner anerkjennelse for verket til evig tid, og en midlertidig enerett på eksemplarfremstilling og fremføring av verket. Når vernetiden utløper faller verket i det fri og kan benyttes fritt, men opphavspersonen beholder retten til anerkjennelse.
- Er den nåværende åndsverksloven tilstrekkelig tilpasset dagens digitale samfunn (ja/nei)?
FrP: Nei.SV: NeiAP: Ikke besvart.SP: Nei.KrF: NeiVenstre: NeiHøyre: Ikke besvart.NKP: Nei.Rødt: Nei.MDG: Nei. Opphavsretten som mekanisme ble laget lenge før noen kunne forestille seg datamaskiner eller internett, og i sin nåværende form er den mer et hinder for nyskapning enn til hjelp.
I et digital verden hvor enhver bruk er en kopi – og opphavsretten gir enerett på kopiering – så regulerer opphavsretten også bruk av et verk. Dette var aldri den opprinnelige hensikten med loven som virkemiddel. - Ønsker dere forandringer i dagens åndsverkslov?
FrP: Ja.SV: JaAP: Åndsverksloven har ved flere anledninger blitt endret for å ta opp nye samfunnsendringer, og slik vil det være i fremtiden også. Men uansett hvordan åndsverket blir presentert som eksempelvis trykt ord, film eller digitalt, vil uansett prinsippet være det samme. Man skal betale for åndsverk, og tyveri av andre åndsverk er en kriminell handling. Arbeidet med en ny og oppdatert åndsverkslov er igang, og det legges fram et forslag i 2010.SP: Ja. Åndsverkloven må tilpasses nye plattformer og kanaler for formidling av kunst og kultur.KrF: Ja, loven er utformet i en tid da digitalt materiale ikke var like vanlig som i dag. Det er viktig at loven er tilpasset den nye digitale virkeligheten.Venstre: Ja. Vi har følgende omfattende resonnement knyttet til dette:
I Venstres prinsipprogram, vedtatt av Venstres landsmøte i 2007, slås følgende tydelig fast: ”Venstre vil legge til rette for næringsvirksomhet basert på kunst, kultur og opplevelser og gi et sterkt vern om åndsverk og immaterielle rettigheter. Ny teknologi krever nye måter for betaling av åndsverk, og formidling av åndsverk må skjermes i egne lover.” Dette er – og vil fortsatt være – styrende for vår politikk på området.
Nedenfor er Venstres posisjon knyttet til fildeling oppsummert i 5 overordnede punkter.
(Red. Anm. Har lenket til punktene istedet for å legge dem inn – mye tekst)
Høyre: Ikke besvart.NKP: Ja, basert på en profittløs løsning.Rødt: Ja, vi ønsker å legalisere privat fildeling sammen med en finansieringsløsning som sikret at artister og opphavsmenn får betalt for merbruken fildeling fører til. Her er det sentralt at pengene følger verket.MDG: Ja. Vi ønsker å revidere åndsverksloven innenfor rammene Bern-konvensjonen og andre internasjonale avtaler setter. Vi ønsker også å arbeide innenfor disse organisajonene for å endre de internasjonale avtalene som setter begrensninger for vår handlefrihet på dette området.
Vi ønsker at opphavsretten:- Kun skal gjelde for kommersiell bruk
- Ikke gi enrette til å regulere bruk
- Kreve registrering
- Få begrenset vernetid
Åndsverksloven må hele tiden sammenholdes med ny teknologisk utvikling som kan gjøre hele eller deler av den irrelevant. - Hva må gjøres for å håndheve den åndsverksloven dere ønsker på en effektiv måte?
FrP: Politi og rettsvesen må gis tilstrekkelige ressurser.SV: Håndheving av åndsverkloven må være en oppgave for politiet, og ikke for private advokatfirma.AP: Ikke besvart.SP: Først og fremst må ulovlig fildeling få fokus fra politiet. Det er ikke akseptabelt at den håndheves av private advokatfirmaer. Videre må det på plass lovlige tekniske løsninger som er lovlige, og som sikrer opphavsmenn og –kvinner betaling for åndsverket.KrF: Det er politiets oppgave å avdekke og forfølge lovbrudd.Venstre: Gitt at vi får et slikt lovverk som beskrevet over er det nødvendig å sikre politiet tilfredsstillende ressurser til å etterforske ulovlig fildeling.Høyre: Ikke besvart.NKP: Å få innført et annet samfunnsystem som vil bevare folkets interresser fremfor enkeltes profitthensyn.Rødt: Når fildelingen legaliseres og betales for vil det bli mye enklere å håndheve åndsverksloven uten å bryte med personvernet eller overlate det til private aktører.MDG: Siden opphavsretten kun skal gjelde for kommersiell bruk vil det ikke være nødvendig å drive massiv overvåkning, avkutting av internett, benytte DRM med mer. Å håndheve loven overfor kommersielle aktører er fortsatt en utfordring. Man må akseptere at man får ikke betalt for all bruk av alle verk, og heller fokusere på å levere varer og tjenester som bedrifter og befolkning er villige til å betale for. Undersøkelser og erfaringer tilsier at folk ønsker å betale for seg hvis løsningene er tilrettelagt og tjenesten gir verdi.
- Hvilke tiltak mener dere burde gjøres for å sikre opphavspersoner økonomisk vinning fra sitt arbeid og virksomhet?
FrP: Å håndheve Åndsverksloven.SV: SV ønsker å beholde åndsverksloven og tilpasse den til en digital hverdag. Samtidig ser vi at dette ikke er nok. Vi ønsker derfor en offentlig utredning om konkrete modeller for å sikre rettighetshaveres mulighet til å leve av sine åndsverk.AP: Se spørsmål 3.SP: Senterpartiet har ikke tatt stilling til hvilke tiltak som bør iverksettes enda. En modell som tilsvarer Spotify er en av mange muligheter som må vurderes.KrF: Det er svært viktig å verne om opphavsretten. Det er ingen prinsipiell forskjell på å stjele en fysisk gjenstand eller et digitalt tilgjengelig åndsverk.Venstre: Som det fremgår av svaret over er vårt utgangspunkt at det må etableres et system som sikrer opphavshavere vederlag for reell bruk av deres verk.Høyre: Ikke besvart.NKP: Vi vil innføre statlige lønn/stipender til kreative personer. Vi mener det er feil at man må leve av det man produserer, fordi det skal gå til felleskapets gode, som alt annet arbeid. Vi prater her om et mer humant samfunn, der profittjag ikke er drivkraften og man ikke “selger” sin arbeidskraft til andre mennesker.Rødt: For å sikre at opphavspersonene får betalt for jobben de gjør vil vi innføre en bredbåndsavgift og fordele pengene etter en fordelingsnøkkel og statistikk om bruk og nedlasting. Pengene skal følge verket. Om nødvendig kan ekstra finansiering utover bredbåndsavgiften gjøres via skatteseddelen, som sikrer en sosial fordeling av kostnadene ved fri fildeling. Det er svært viktig at alle eventuelle løsninger på problemet ikke hemmer mulighetene som ligger i teknologien og ikke rammer personvernet.
Vi mener norsk kulturliv har flere problemer enn fildeling og har foreslått en rekke konkrete tiltak, som digital innkjøpsordning og å styrke institusjonene. Det er også viktig for å sikre at artister og kulturarbeidere har de samme rettigheter som andre knyttet til lønnet fødselspermisjon og opptjening av pensjon.MDG: Fokuset må ligge på å stimulere til produksjon og tilgjengeliggjøring av kunnskap og kultur. Siden 1999 og Napster har platebransjen rapportert voldsomme fiktive tap. Å redusere de kunstige juridiske og tekniske barrierene som idag eksisterer for å fritt kunne skape vil langt på vei kunne stimulere ny produksjon. Hvis det viser seg at en videre demokratisering av distribusjon og produksjon fører til mindre skapte verk og et mindre mangfold og levedyktig kulturliv er det enkelt å gjøre endre opphavsretten tilbake til å gjelde ikke-kommersiell bruk også som idag.
Vi vil også støtte plattformer for delingskultur som Creative Commons, WikiMedia, Piksel og Free Software Foundation - Åndsverkslovens § 12 tillater å lage kopier av et verk til privat bruk. Mener deres parti at dette er en viktig rettighet (ja/nei)?
FrP: Ja.SV: Ja.AP: Ikke besvart.SP: Ja, med de begrensningene som ligger i paragrafen.KrF: JaVenstre: Ja.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ja.Rødt: Ja.MDG: Nei, da den vil bli overflødig. Se foregående svar.
- Burde åndsverkslovens § 12 bevares, utvides eller beskjæres?
FrP: Den burde gjøres klarere.SV: Bevares eller utvides.AP: Ikke besvart.SP: Åndsverksloven bør bevares, men justeres i forhold til nye plattformer for formidling.KrF: Det må vurderes ved en revisjon av loven som helhet.Venstre: Dette spørsmålet mener vi at er naturlig å vurdere i forbindelse med ovennevnte NOU. Ut fra hensynene presentert over vil en revidert § 12 nødvendigvis måtte se annerledes ut enn i dag.Høyre: Ikke besvart.NKP: Den bør totalt revideres.Rødt: Utvides, med tilhørende kompensasjon for opphavsmennene. Se svar over og under.MDG: Erstattes. Se foregående svar.
Finansiering av fri fildeling
I fildelingsdebatten har det blant annet kommet frem flere forslag for å finansiere fri fildeling. Eksempelvis via skatteseddelen, via en egen bredbåndsavgift eller lignende. På Isle of Man har regjeringen fremmet et prøveprosjekt av denne typen.
- Hvordan stiller deres parti seg til disse forslagene?
FrP: Vi ønsker ikke slike avgifter som legges på de som ikke driver med fildeling. Betaling skal kun kreves av de som benytter seg av et gode.SV: SV har vedtatt at vi ønsker en utredning av slike forslag: ”SV vil utrede muligheten for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk utført av privatpersoner lovlig i kombinasjon med en lisensavgiftsløsning for betaling til rettighetshaverne. På sikt bør også andre medietyper utredes. Slik fildeling må likevel ikke skje i strid med åndsverkslovens bestemmelser.”(Red. Anm. Svarer ikke på spørsmålet)
AP: Vi mener at de tekniske løsningene og hvordan rettighetshaverne skal få betalt for sine åndsverk er en forhandling mellom partene – rettighetshavere og distibutører.
SP: Vår hovedprioritet er å sikre rettighetsinnehaverne betaling for det de skaper. Vi er skeptiske til å finansiere det over statsbudsjettet, men er åpne for å drøfte en avgiftsløsning eller lignende. En forutsetning er å bygge et system som lar seg håndheve.KrF: Dette er både naivt, urealistisk og prinsipielt galt. Det kan ikke være slik at alle skal betale for noe som noen har misbrukt.Venstre: Som det fremgår av svaret over knyttet til ulike modeller for finansiering, har Venstre registerert at det er det mange modeller som er blitt skissert av ulike parter i debatten. Vi tar ikke på det nåværende tidspunkt stilling til én bestemt løsning, men mener at dette må utredes og vurderes bredt.Høyre: Ikke besvart.NKP: Vi er som tidligere nevnt, for fri fildeling. Dette skal ikke finansieres ved at mannen i gata skal betale høyere skatt (vi er heller for å senke det generelle skattenivået blant vanlige arbeidere), men vi vil bruke de enorme ressursene som finnes i Norge (i dag fordelt på noen ytterst få personer) til å innføre en kunstnerlønn/stipend-ordning som tidligere nevnt.Rødt: Rødt foreslår å finansiere fildeling over offentlige budsjetter, sammen med legalisering. Aller helst ønsker vi å gjøre det inntektsjustert (altså over skatteseddelen), men er villig til å stemme for en bredbåndsavgift eller annen flat avgift. Alternativt en kombinasjon av bredbåndsavgift og finansiering over skatteseddelen.MDG: MDG har programfestet at vi ønsker en lisensavgiftsløsning – dennes formål må være å stimulere til nyskapning og mangf old, ikke å fungere som en «kompensasjon» for tenkte tapte inntekter.Derfor ønsker vi en bredere debatt på området der alle aktører er involvert. - Hvis et av forslagene går igjennom
- Hvordan vil dette kunne gjennomføres?
FrP: Ikke besvart.SV: Dette er spørsmål utredningen vi ønsker må gi svar på.AP: Ikke besvart.SP: Ikke besvart.KrF: Det kan ikke gjennomføresVenstre: Se svar under bolken om Åndsverklov. Dette må utredes nærmere, og Venstre har ikke låst seg til en modell.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ikke relevantRødt: Den enkleste, minst byråkratiske varianten ville være å progressivt høyne skattenivået slik at alle får tilgang til fri kultur og alle er med å betale for det. Samlet stykksalg av kultur (film og musikk) ligger rundt 600 kroner per sysselsatte person, så dette er et oppnåelig mål.MDG: Det har vi ikke konkret tatt stilling til, og vi trenger en bredere debatt før det avgjøres.
- Hvordan ser deres parti for seg at fordelingen av midler kan skje?
FrP: Ikke besvart.SV: Dette er spørsmål utredningen vi ønsker må gi svar på.AP: Ikke besvart.SP: Ikke besvart.KrF: Ikke relevant.Venstre: Se svar under bolken om Åndsverklov. Dette må utredes nærmere, og Venstre har ikke låst seg til en modell.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ikke relevantRødt: Midlene bør følge verket. Fordelingen av midlene bør skje etter statistisk grunnlag for hva som lastes ned (f.eks. hentet fra fildelingsnettstedene og spørreundersøkelser) og en fordelingsnøkkel som sørger for bredde. Det er viktig at alle løsninger bevarer personvernet og ikke krever DRM eller andre former for innskrenking av frihet.MDG: Det har vi ikke konkret tatt stilling til, og vi trenger en bredere debatt før det avgjøres. Mangfold må vektlegges.
- Hvordan vil dette kunne gjennomføres?
- Har deres parti fulgt utviklingen på Isle of Man rundt dette prøveprosjektet?
FrP: Nei, ikke nevneverdig.SV: Vi har registrert dette prøveprosjektet. Vår foreslåtte utredning bør også undersøke dette prosjektet nærmere.AP: Ikke besvart.SP: I søket etter løsninger er det helt nødvendig å se på andre lands erfaringer. Vi har ikke overvåket prøveprosjektet på Isle of Man særskilt.KrF: Ikke relevant.Venstre: Vi er kjent med prosjektet, men har ikke satt oss inn i alle sidene knyttet til dette p.t. Vi mener uansett at erfaringene herfra vil være interessante ift. en NOU knyttet til fildeling og opphavsrett slik vi ønsker.Høyre: Ikke besvart.NKP: Nei.Rødt: Vi har ikke fulgt Isle of Man i dybden, men vi har fått med oss noe av diskusjonene rundt prøveprosjektet, og ser fram til å følge utviklinga av dette. Vi ønsker å bruke erfaringene derfra når vi videreutvikler vår egen løsning. At Isle of Man har en relativt liten befolkning er ingen unnskyldning for ikke å lære av deres erfaringer.MDG: Nei.
Kopisperrer
I dag brukes kopisperrer (DRM-teknologi) som et virkemiddel for å forhindre piratkopiering. Dette kan for eksempel være i form av begrensninger på mediefiler kjøpt på nett, kopisperrer på CD-plater eller sikkerhetsnøkler til PC-spill. I praksis kan dette hindre brukere å overføre innholdet til egne mobile avspillingsenheter (for eksempel MP3-spillere).
- Ønsker dere å forby kopisperrer på musikk og film (ja/nei)?
FrP: Nei, ikke hvis de er laget etter åpne standarder og ikke begrenser kjøperens lovbestemte rettigheter (for eksempel til å lage kopi til privat bruk).SV: Nei. SV er kritisk til kopisperrer, men har godtatt innføring av dem så lenge de er basert på åpne standarder. Det er dessuten viktig at forbrukere har lov til å bryte kopisperrer for å kopiere data fra et medium til et annet, for eksempel fra CD til MP3.(Red. Anm. Svarer ikke på spørsmålet)
AP: Vi mener at de tekniske løsningene og hvordan rettighetshaverne skal få betalt for sine åndsverk er en forhandling mellom partene – rettighetshavere og distributører.
SP: Nei. Det er en vanskelig balansegang å utvikle politikk som på den ene siden ikke legger til rette for ulovlig deling av åndsverk, og på den andre siden ivaretar forbrukerne. Inntil vi har funnet andre gode løsninger på hvordan rettighetshavere kan ivaretas, er dette et virkemiddel som sikrer dem.KrF: Ikke besvart.Venstre: Ja, vi er kritisk til kopisperrene i form av DRM slik de fremstår p.t.Høyre: Ikke besvart.NKP: JaRødt: JaMDG: Ja. Vi vil også forby teknologiprodusenter å låse maskinvare til programvare.- Hvis nei: I hvilken grad skal det være tillatt, og hvorfor er det hensiktsmessig?
FrP: Se foregående svar.SV: Formålet med tekniske beskyttelsessystemer er å forhindre piratproduksjon og ulovlig tilgjengeliggjøring. Fordi de ofte bidrar til å gi forbrukerne utfordringer knyttet til å kopiere verk mellom plattformer er SV glad for at flere og flere plateselskaper har gått bort fra å bruke kopisperrer på sine CD-utgivelser.AP: Ikke besvart.SP: Ikke besvart.KrF: Ikke besvart.Venstre: Ikke relevant.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ikke relevantRødt: Ikke relevant.MDG: Ikke relevant
- Hvis ja: Hvorfor er det ikke hensiktsmessig med kopisperrer?
FrP: Se foregående svar.SV: Se foregående svarAP: Ikke besvart.SP: Ikke relevant.KrF: Ikke besvart.Venstre: Fordi det legger uheldige begrensninger på hvilket medium/plattform forbrukeren kan benytte til avspilling. Dersom kopisperrer skal tillates må det være slik at produktet som er ervervet kan spilles av på ulike plattformer/medium. Vårt utgangspunkt er at kjøpet knyttes til rettigheter til bruken av innholdet, ikke til det fysiske formatet. Det er jo også utgangspunktet for hele debatten om opphavsrett.Høyre: Ikke besvart.NKP: Fordi dette er et kapitalistisk verktøy, som tjener et system som vi er motstandere av.Rødt: Det er i strid med retten til å kopiere til privat forbruk, og er en unødvendig og kunstig sperre mot mulighetene som ligger i teknologien. Det er en innskrenkning av retten til å bruke produktene man selv har betalt for!MDG: Kopisperrer har sjelden hindret ulovlig bruk, men hindrer hele tiden lovlig bruk.
- Hvis nei: I hvilken grad skal det være tillatt, og hvorfor er det hensiktsmessig?
- Skal det være en lovfestet rett for forbrukere å kopiere musikk og film fra ett medium/format til et annet? For eksempel å kopiere en sang fra iTunes til din egen mp3-spiller?
FrP: Ja.SV: SV har ikke tatt stilling til dette ennå.AP: Ikke besvart.SP: Senterpartiet har ikke tatt stilling til dette enda. Vi er imidlertid kjent med at Forbrukerombudet og flere andre europeiske forbrukermyndigheter har pålagt iTunes å endre eller lisensiere ut beskyttelsesteknologi (DRM) slik at nedlastede filer kan spilles av på alle typer MP3-spillere.KrF: Ikke besvart.Venstre: Ja. Det bør være opp til forbrukeren velge hvilket medium/plattform han/hun skal benytte for avspilling av et lovlig kjøpt produkt.Høyre: Ikke besvart.NKP: Ja.Rødt: Tja. Vi tror det vil være vanskelig å skulle lovfeste retten til å kopiere all verdens formater til all verdens avspillere. Så lenge det ikke er tillat med kunstige sperrer enten i form av DRM eller andre former for monopolmisbruk tror vi det vil være unødvendig med en slik lov.MDG: Ja. DRM bør forbys, opphavsrett bør gjelde kun kommersiell bruk, og kjøpt innholdslisens må være uavhengig av format og medium.
- Skal forbrukerne ha rett til å ta sikkerhetskopi av PC-spill og programvare til senere bruk?
FrP: Ja.SV: Ja.AP: Ikke besvart.SP: Senterpartiet mener at dagens lovverk på dette feltet må opprettholdes. Samtidig ser vi at det er bruk for avklaring av hvorvidt dagens åndsverkslov tillater bruk av tjenester som eksempelvis mp3tunes til å ta sikkerhetskopier.KrF: Ikke besvart.Venstre: Ja, dette mener vi er rimelig.Høyre: Ikke besvart.NKP: JaRødt: Selvsagt, når man har kjøpt seg retten til å bruke et produkt, må man også ha rett til å disponere og sikkerhetskopiere dette produktet som man vil for å sikre seg mot eventuelle skader etc.MDG: Ja. Se svar 2.
Anonym ferdsel
En større og større del av norske borgeres reisemønster spores gjennom bomringer, elektroniske billetter, strekningsbasert automatisk trafikkontroll og lignende. Mulighetene for å kunne ferdes anonymt blir stadig mindre for de som måtte ønske det. Ofte vil slike alternativer gjøres ugunstig, byrdefullt eller utilgjengelig for brukeren. Tilbyderne legger således føringer i forhold til egne preferanser i designfasen.
- Hvordan stiller deres parti seg til denne utviklingen?
FrP: Fremskrittspartiet mener at forbrukerne skal kunne kreve å være anonyme.SV: SV er kritisk til økt overvåking innen transportsektoren. Vi mener at gode framtidige transportløsninger bør kunne innføres uten at personvernet svekkes, blant annet gjennom gode alternativer for anonym ferdsel. Vi vil legge stor vekt på Datatilsynets anbefalinger i slike saker.AP: Frihet er en av Arbeiderpartiets grunnleggende verdier, og vi er samtidig opptatt av at tryggheten i vårt åpne og demokratiske samfunn bevares. Personvernhensyn teller – og skal telle – tungt når avgjørelser om f.eks nye registre og andre avgjørelser tas.
Når vi blir stilt overfor nye og ukjente trusler er det viktig at våre tiltak ikke går for langt og underminerer demokratiet og åpenheten som de er ment å beskytte, og at sentrale rettsikkerhets og personvernhensyn ivaretas.
Samtidig kan personvernet komme i konflikt med andre formål, og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hvordan dette skal løses. Informasjonen f.eks i ulike registre kan være viktige for liv og helse eller viktige samfunnsfunksjoner. Vi er opptatt av å finne løsninger som både tar hensyn til samfunnets behov for innsyn og kontroll for f.eks å kunne ha et godt helsevesen eller effektiv kriminalitetsbekjempelse og til enkeltmenneskets rett til personvern.
SP: Det er en utfordring at vi på den ene siden legger igjen en stadig større mengde elektroniske spor, i systemer laget med de beste hensikter. På den andre siden er det store mengder informasjon som lagres, og dette kan komme på avveie. Retten til å være anonym gjelder i utgangspunktet overalt, og derfor er vi glade for at regjeringen signaliserer at det skal legges opp til sporfrie alternativer i bomstasjonene.KrF: Vi vil ha et kritisk blikk på denne utviklingen da hensynet til personvern må veie svært tungt i alle sammenhenger.Venstre: Utviklingen av avansert informasjonsteknologi i samferdselssektoren reiser en rekke problemstillinger knyttet til personvern. Venstre mener enhver har rett til anonym ferdsel. Denne retten gjelder selvsagt ikke ubetinget, men eventuelle unntak må fremstå som velbegrunnede og nødvendige.De nye tiltakene i samferdselssektoren er nok et skritt i retning overvåkingssamfunnet. Dersom retten til å bevege seg fritt og uregistert på norske veier blir opphevet, må dette diskuteres grundig og Stortinget må informeres. Det viser seg at personvernhensyn bare delvis blir vurdert når nye tiltak etableres i samferdselssektoren.
Venstre har derfor bl.a. fremmet et eget representantforslag der vi ber regjeringen om å foreta en bred gjennomgang av personvernproblematikken knyttet til overvåking og registrering i samferdselssektoren, og om at dette presenteres i en egen stortingsmelding. Forslaget ble ikke støttet av regjeringspartiene, men vi kommer til å fortsette vårt engasjement på området.
Høyre: Ikke besvart.NKP: Vi syns dette er tragisk. Man blir mer og mer plassert under overvåkning av “big brother”, noe vi synes er meget skremmende og krenkende. Vi vil aktivt jobbe for at alle borgere skal kunne bevare sin anonymitet.Rødt: Rødt er svært skeptisk til den økende overvåkingen som skjer fra stat, politi og det private næringsliv og ønsker å begrense særlig de private selskapenes rett til å innkreve personopplysninger uten skjellig grunn.MDG: Denne utviklingen må vi snu. Vi vil arbeide mot alle tiltak som åpner for større kartlegging av enkeltmenneskers ferdsel, og arbeide for retningslinjer som gjør det vanskelig/umulig for private og offentlige aktører å ta i bruk mekanismer som kartlegger ferdsel.
Sosiale medier
Flere sosiale medier på nettet er basert utenfor Norge og Europa hvor lovgivningen ofte kan avvike betraktelig fra norsk personvernslovgivning. Mange er ikke klar over disse realitetene, siden nettsiden oppleves som norsk. Det er ofte norsk tekst, norsk domenenavn (.no), norsk brukerstøtte og andre norske brukere. Likevel kan serverne være plassert i en annen verdensdel. Store mengder privat informasjon legges inn på slike nettsider.
- Har deres parti tatt stilling til at det i fremtiden kan komme reaksjoner fra folk som forventer politisk handling når de innser at man ikke har noen kontroll med opplysningene gitt via slike medier?
FrP: Forbrukerne bør i større grad være bevisste på konsekvensene av egne handlinger. Det er ikke mangel på informasjon om ulemper og mulige problemer ved å legge personlig informasjon ut på åpne nett.SV: Det viktigste en kan gjøre for å unngå dette er mer informasjonsarbeid. SV har bidratt til at Datatilsynet har fått midler til kampanjen ”du bestemmer”, rettet inn mot skolen. Målet er å øke ungdoms kunnskap om personvern og heve deres bevissthet om valg man gjør når man bruker digitale medier som internett og mobiltelefon.
Samtidig bør det jobbes for bedre internasjonalt regelverk knyttet til personvern.
Vi følger også internasjonal lovutvikling og ønsker å gå foran. Et eksempel i så måte er Canadas påbud om at Facebook må skjerpe personvernet og hvilke konsekvenser det får for hele plattformen.
AP: All tele- og internett-trafikk er internasjonal, og går over landegrenser. Alle land har forskjellige lover på området. Norge har selv ansvaret for å sørge for at ikke privatpersoner, bedrifter eller statlige myndigheter blir overvåket. PST har denne rollen i Norge.SP: Senterpartiet er kjent med utfordringene som ligger i bruk av sosiale medier og personvern. De som involverer seg i denne type nettverk må være i stand til å ta egne forholdsregler. Derfor er IKT-kompetanse i skolen er et viktig satsingsområde for oss.KrF: Det er svært viktig med opplysningsarbeid og holdningsskapende arbeid særlig blant barn og unge, slik at disse utvikler tilstrekkelig digital kompetanse og en bevissthet om hva slags type data en legger igjen etter seg på nettet.Venstre: Venstre mener det er viktig at man informerer borgere om personvernspørsmål, og særlig hvilke utfordringer knyttet til dette som oppstår i takt med den teknologiske utviklingen. Den enkelte har et særlig ansvar for hvilke avtaler man inngår på nett, og også mht. dette er det viktig å informere.Venstre er videre opptatt av å begrense internettleverandørenes mulighet til å lagre og benytte informasjon om data de formidler. Dette er også et område som det vil være interessant og ønskelig å reise debatt om i internasjonale sammenhenger.
Høyre: Ikke besvart.NKP: Vi mener det bør være et offentlig organ som kritisk gjennomgår populære sosiale mediers personverns-policy, og om de er det de utgir seg for å være. Hvis det blir oppdaget forhold som kan føre til slike reaksjoner i fremtiden, bør det offentliggjøres og bli allmenn kunnskap i befolkningen.Rødt: Nei, ikke før dere stilte dette spørsmålet. Det kan være et poeng å jobbe for at personvernet bedre sikres på internasjonal basis, akkurat som andre rettigheter. På den måten får man et større politisk press enn om bare norske myndigheter står bak et slikt krav.MDG: Historisk sett har man erfart hva som kan skje hvis staten innehar for mye informasjon om borgerne. Empirien tilsier altså at vi bør legge føre var-prinsippet til grunn for regulering på disse områdene, og innskrenke private selskapers mulighet til å lagre, kartlegge og ta i bruk opplysninger om enkeltmennesker. Vi registrerer med stor interesse hva kanadiske myndigheter har utrettet på dette området, og vil arbeide for å stille krav til Google, Facebook og andre store, internasjonale aktører.