Krev svar

Nedenfor finner du de spørsmålene vi krever svar på. Listen er nå komplett og spørsmålene er sendt til de forskjellige partiene. Til de fleste kategorier har vi satt av et spørsmål som skal besvares med enten “ja” eller “nei”. Svaret bør selvfølgelig utdypes, men vi vil ha et klart svar.

Datalagringsdirektivet

Datalagringsdirektivet innebærer at all informasjon om telekommunikasjon skal loggføres og lagres av teleleverandører i mellom seks måneder og to år. Det omfatter alle telefonsamtaler, bruk av mobiltelefon, e-post, SMS og når du er på nettet (og med hvilken IP-adresse). Informasjonen skal brukes til å etterforske lovbrudd. Det er kun trafikkdataene og ikke selve innholdet som skal lagres.

I de land direktivet er innført er det noe ulik policy på hvilke lovbrudd som skal ligge til grunn for at informasjonen skal kunne utleveres til politiet og andre. Dette på tross av at direktivet bruker det presiserende begrepet ”serious crime”.

Datalagringsdirektivet er et EU-direktiv som Norge kan være nødt til å ta stilling til som følge av medlemskapet i EØS. Norge har rett til å reservere seg mot slike direktiver.

1. Bør Norge bruke reservasjonsretten for å avvise Datalagringsdirektivet (ja/nei)? Hvis nei, vennligst svar på følgende spørsmål:
   1. Hvor lenge burde slike data kunne lagres av en teleleverandør?
   2. Hvem skal ha mulighet til å hente ut slike data, og på hvilken bakgrunn?
   3. Hva slags forbrytelser skal Politiet kunne bruke informasjon fra Datalagringsdirektivet til å etterforske? Hvem avgjør hvor alvorlig forbrytelsen skal være?
   4. Direktivet kommer til å koste mange millioner å implementer i tillegg til den årlige driften med lagring og kontroll. Hvem skal ta kostnaden? Er dette riktig bruk av fellesskapets penger?
   5. Bør alle kostnadene til tiltaket fremgå av Justisdepartementet (eventuelt Samferdselsdepartementets) budsjett for kriminalitetsbekjempelse?

FRA-loven

Den svenske Riksdagen vedtok i fjor en lov som tillater Försvarets Radioanstalt og dermed svenske myndigheter å overvåke tele- og internetttrafikken som beveger seg over svenske landegrenser. På grunn av at en del av datatrafikken (herunder e-post og SMS) internt i Norge går via svenske linjer er også norsk datatrafikk omfattet av overvåkingen. Videre går rundt 85% av den norske internetttrafikken i transitt via Sverige.

1. 1.Bør teleselskaper som har sine servere plassert i Sverige flytte disse til Norge slik at innenlandstrafikk ikke rammes (ja/nei)?
2. Vil dere jobbe med å finne en løsning diplomatisk med Sverige for å avvikle loven eller for å unnta norsk trafikk fra loven?
3. Carl Bildt har innrømmet at svensk etteretning driver kjøp og salg av informasjon – også med diktaturer. Vil dere gjennomføre tiltak for å verne om sikkerheten til for eksempel politiske flyktninger i Norge?

Nettnøytralitet

I februar 2009 gikk en samlet IKT-bransje i samarbeid med Post- og teletilsynet inn for nettnøytralitet i Norge.

1. Hva mener deres parti bør ligge i prinsippet om nettnøytralitet?
2. Bør nettnøytraliteten sikres i Norge (ja/nei)?
3. Skal nettleverandørene selv få bestemme hvilke tjenester som er tilgjengelige for deres brukere – for eksempel at enkelte nettsteder kun er tilgjengelige for brukere med et bestemt abonnement?

Sensur

Flere land, deriblant Norge, har innført ulike former for sensur av Internett. Her til lands er sensur i likhet med mange andre land innført i form av et barnepornofilter, men sensuren brukes på flere områder internasjonalt. I de fleste tilfeller opplyses det offentlig om hva slags innhold som blir filtrert, mens det også finnes flere eksempler på nettsteder som har blitt sensurert uten at de burde ha blitt det.

Enkelte som argumenterer mot nettsensur peker på at de virker mot sin hensikt. Mange lands lister over hvilke nettsteder som filtreres har vist seg å ikke stemme overens med det opprinnelige formålet. I tillegg har slike lister vist seg å kunne brukes som rene oppslagsverk over steder som tilbyr uønsket materiale, som for eksempel barneporno, da filtrene samtidig er enkle å omgå for de som skulle ønske det. Mange hevder videre at det er fare for at sensuren etter hvert kan omfatte stadig nye ”problemområder”, hvilket gjør at man får en utglidning av praksis.

Samtidig argumenterer andre for at sensur kan være et virkemiddel for å utilgjengeliggjøre piratkopiert materiale og annet ulovlig innhold på nettet. Dette er kanskje det eneste virkemiddelet man har til å stenge ute nettsider med innhold som er ulovlig i Norge der man ikke har anledning til å stenge selve nettstedet i det aktuelle landet.

1. Bør Internett sensureres (ja/nei)? Hvis ja, vennligst svar på følgende spørsmål:
   1. Hva bør i så fall sensureres?
   2. Hvem skal sensurere? Med andre ord, hvem skal velge ut hvilke nettsteder som sensureres?
   3. Hvordan skal slik sensur foregå og hvilke metoder skal man tillate?

3 strikes og Hadopi

I forbindelse med ulovlig fildeling har man i Frankrike nå vedtatt en lov som pålegger de franske internettleverandørene å overvåke nettbrukerne for å tilse at de ikke bryter loven. Det skal nedsettes en instans ved navn HADOPI, som skal få ansvaret for å håndheve dette, samt fortelle internettleverandørene hva de skal se etter. Dersom en nettbruker bryter loven vil han eller hun få en advarsel fra denne instansen, og dersom dette skjer tre ganger blir saken oversendt til rettsvesenet, med krav
om at nettbrukeren skal sperres helt ute fra bruk av nettet.

Loven var i utgangspunktet ment å håndtere dette uten å gå via rettsvesenet, men den konstitusjonelle domstolen i Frankrike anså nylig den nye loven som grunnlovsstridig på mange punkter. Dette gjaldt blant annet i forhold til rettssikkerhet, overvåkning og retten til fri kommunikasjon, som er en del av menneskerettighetene.

EU-parlamentet vedtok i tillegg nylig at denne typen lover ikke bør være tillatt, og dette er en høyaktuell sak. Detaljene rundt hvordan den vil innføres i praksis, nå som den konstitusjonelle domstolen også har behandlet saken, er i skrivende stund fortsatt åpent for endringer.

1. Ønsker deres parti å innføre lover som kan stenge enkeltpersoners tilgang til Internett (ja/nei)? Hvis ja, vennligst svar på følgende spørsmål:
   1. Er piratkopiering en forbrytelse som burde kunne føre til en slik straff (ja/nei)?

Identitetstyveri

Med elektronisk kommunikasjon er det langt enklere nå enn tidligere å foreta såkalte identitetstyverier der man utfører handlinger i andres navn. I den forbindelse er personnummeret blitt pekt på som problematisk til bruk som identifikasjon.

I mange tilfeller kan identitetstyven hente relevant informasjon direkte ut fra offentliggjorte dokumenter. Det klassiske eksempelet er skattelistene. Det offentlige står også for utsendelse av store mengder beskyttelsesverdige dokumenter og identitetsdokument i ordinær postforsendelse.

1. Bør skattelistene ligge tilgjengelig på nettet (ja/nei)?
2. Bør offentlige myndigheter være mer restriktive når det gjelder å tilgjengeliggjøre personopplysninger?
3. Pass, selvangivelse og lignende sendes i dag per post. Bør de aktuelle myndighetene (politi, skattemyndigheter etc.) ansvarliggjøres i forhold til den potensielle faren for identitetstyveri dette er for den enkelte? Eksempelvis ved at man tilbys mulighet for å enten hente dokumentene personlig eller få dem tilsendt rekommandert?

Max Manus-kjennelsen

I mai i år kom det en rettslig kjennelse i saken som i media er blitt kjent som «Max Manus-saken». En piratkopi av storfilmen «Max Manus» ble tilgjengeliggjort på Internett etter visning på kino, hvorpå forholdet ble anmeldt til politiet. Politiet henla saken, men anmelderne valgte å ta saken videre på egenhånd. De hadde allerede en IP-adresse de mente piratkopien var tilgjengeliggjort fra, og gikk derfor til ISP-en som hadde delt ut IP-adressen og ba om å få utdelt abonnementsopplysningene. Da de fikk avslag forsøkte de å gå rettens vei. Kjennelsen i saken ble deretter hemmeligholdt.

1. Er deres parti for at opplysninger som kan knytte en person til en IP-adresse skal utleveres til andre enn politiet (ja/nei)?  Hvis ja, vennligst svar på følgende spørsmål:
   1. Må det ligge en domsavsigelse til grunn (ja/nei)?
2. Skal rettsavgjørelser i slike saker som dette, som er av stor allmenn og demokratisk interesse, og hvor det kan skapes presedens for videre rettspraksis, prinsipielt være offentlige?

Hva er et rimelig straffenivå og erstatningskrav for piratkopiering?

Den siste tiden har det kommet fellende dom i flere rettssaker forbundet med piratkopiering. I Sverige har mennene bak nettstedet The Pirate Bay blitt dømt til å betale millionerstatninger og fengselsdom på ett år. I USA har Jammie Thomas fått en dom i millionklassen for å ha delt 24 sanger som privatperson i et fildelingsnettverk.

1. Hva mener deres parti er et rimelig straffenivå og erstatningskrav for ulovlig fildeling?
   1. Gjort i forretningsmessig øyemed.
   2. Gjort for privat bruk.

Åndsverksloven

Åndsverksloven regulerer norsk opphavsrett og er den loven som har størst tilknytning til fildelingsdebatten. Den omfatter alle verk skapt av mennesker uavhengig av medium.

På den ene siden argumenteres det for at åndsverksloven er for streng i forhold til hvilke friheter den gir borgerne. På den andre siden argumenterer man for at åndsverksloven må innskjerpes som følge av at ny teknologi har gjort det lettere for forbrukere å nyttegjøre seg av verkene.

1. Hva mener deres parti er formålet med åndsverksloven?
2. Er den nåværende åndsverksloven tilstrekkelig tilpasset dagens digitale samfunn (ja/nei)?
3. Ønsker dere forandringer i dagens åndsverkslov?
4. Hva må gjøres for å håndheve den åndsverksloven dere ønsker på en effektiv måte?
5. Hvilke tiltak mener dere burde gjøres for å sikre opphavspersoner økonomisk vinning fra sitt arbeid og virksomhet?
6. Åndsverkslovens § 12 tillater å lage kopier av et verk til privat bruk. Mener deres parti at dette er en viktig rettighet (ja/nei)?
7. Burde åndsverkslovens § 12 bevares, utvides eller beskjæres?

Finansiering av fri fildeling

I fildelingsdebatten har det blant annet kommet frem flere forslag for å finansiere fri fildeling. Eksempelvis via skatteseddelen, via en egen bredbåndsavgift eller lignende. På Isle of Man har regjeringen fremmet et prøveprosjekt av denne typen.

1. Hvordan stiller deres parti seg til disse forslagene?
2. Hvis et av forslagene går igjennom
   1. Hvordan vil dette kunne gjennomføres?
   2. Hvordan ser deres parti for seg at fordelingen av midler kan skje?
3. Har deres parti fulgt utviklingen på Isle of Man rundt dette prøveprosjektet?

Kopisperrer

I dag brukes kopisperrer (DRM-teknologi) som et virkemiddel for å forhindre piratkopiering. Dette kan for eksempel være i form av begrensninger på mediefiler kjøpt på nett, kopisperrer på CD-plater eller sikkerhetsnøkler til PC-spill. I praksis kan dette hindre brukere å overføre innholdet til egne mobile avspillingsenheter (for eksempel MP3-spillere).

1. Ønsker dere å forby kopisperrer på musikk og film (ja/nei)?
   1. Hvis nei: I hvilken grad skal det være tillatt, og hvorfor er det hensiktsmessig?
   2. Hvis ja: Hvorfor er det ikke hensiktsmessig med kopisperrer?
2. Skal det være en lovfestet rett for forbrukere å kopiere musikk og film fra ett medium/format til et annet? For eksempel å kopiere en sang fra iTunes til din egen mp3-spiller?
3. Skal forbrukerne ha rett til å ta sikkerhetskopi av PC-spill og programvare til senere bruk?

Anonym ferdsel

En større og større del av norske borgeres reisemønster spores gjennom bomringer, elektroniske billetter, strekningsbasert automatisk trafikkontroll og lignende. Mulighetene for å kunne ferdes anonymt blir stadig mindre for de som måtte ønske det. Ofte vil slike alternativer gjøres ugunstig, byrdefullt eller utilgjengelig for brukeren. Tilbyderne legger således føringer i forhold til egne preferanser i designfasen.

1. Hvordan stiller deres parti seg til denne utviklingen?

Sosiale medier

Flere sosiale medier på nettet er basert utenfor Norge og Europa hvor lovgivningen ofte kan avvike betraktelig fra norsk personvernslovgivning. Mange er ikke klar over disse realitetene, siden nettsiden oppleves som norsk. Det er ofte norsk tekst, norsk domenenavn (.no), norsk brukerstøtte og andre norske brukere. Likevel kan serverne være plassert i en annen verdensdel. Store mengder privat informasjon legges inn på slike nettsider.

1. Har deres parti tatt stilling til at det i fremtiden kan komme reaksjoner fra folk som forventer politisk handling når de innser at man ikke har noen kontroll med opplysningene gitt via slike medier?